I 2008, da dette innlegget først ble laget, så det å lære design helt annerledes ut. Det var ingen YouTube fylt med 4K-tutorials, det var ingen Canva, og begrepet “Prompt Engineering” ville hørt ut som science fiction. Men det var blogger som PSDTuts+ eller Noupe, og vi – nybegynner-designere – tilbragte netter med møysommelig å gjenskape lyseffekter og grunge-teksturer steg for steg.
Den originale listen “13 Most Advanced Tutorials” er en tidskapsel i dag. Det er verdt å besøke den på nytt ikke for teknikkene (som er utdaterte), men for å forstå hvor langt vi har kommet.
Hva var trendy i 2008-tutorials?
- Skeuomorfisme: Alt måtte se ekte ut. Tre trengte struktur, metall måtte skinne, og knapper hadde så mange skygger (Drop Shadow) og glød (Inner Glow) at de så ut som godteri.
- Lyseffekter: Abstrakte lysstriper, neon, “kosmiske” bakgrunner. Tutorials lærte oss å bruke Pensler og Blandingsmodus til det ytterste.
- Fotomanipulasjon: Kombinere et bilde av en lyspære med en fisk og vann. I dag gjør Midjourney dette på 3 sekunder. Den gang tok det 3 timer med maskering med Penn-verktøyet.
Hvordan lærer vi i dag (2025)?
Når man ser på disse tutorialene, er det én ting som står ut: håndverk. De krevde manuell presisjon. I dag gjør Adobe-verktøy (Firefly, Neural Filters) “drittarbeidet” for oss.
- I stedet for Penn-verktøy: Vi har “Velg motiv” som fungerer på AI.
- I stedet for manuell skyggelegging: Generativ fylling legger til skygger som passer med scenebelysningen.
- I stedet for å søke etter teksturer: Vi genererer teksturer med en prompt.
Er det verdt å gå tilbake til grunnleggende?
Til tross for AI-revolusjonen, mener jeg at å jobbe gjennom minst én “old school” tutorial er en flott øvelse. Det lærer ydmykhet overfor lag og forståelse for hvordan lys bygger form.
Linken til den originale samlingen fungerer fortsatt (eller arkivene), men behandle den som et museum. I dag er design renere (Flat/Material), mer funksjonelt og… raskere. Men har det samme “sjel” som håndlagde grafikker fra 2008? Det får du selv bedømme.
